Bacalo + stamp + irish coffee = hyggelig aften

Bestemorsklokka har akkurat slått fire. Gina, Pia og Tuva har omsider kravla opp av stampen. Veslemøy lider fortsatt av jetlag og tok kvelden litt tidligere. Det herlige med stamp er at du kan sitte der leenge uten å bli svimmel eller dehydrert. Vi har kost oss med hjemmelaga irish coffee, bedre enn restaurant/bar-varianter jeg har smakt. En flytende bolle med spekemat og noko attåt ble det også. I tillegg hadde vi den luksus av å få levende musikk av beste kvalitet. Heljar stilte opp som trubadur med gitar og go`låter på lur. Det var bare Pia som hadde smakt bacalao før, vi andre var småskeptiske, men ville gjerne smake. Det var et smart trekk. Bacalo er en ny favoritt, det var nydelig, blandingen av fisk, tomater, pepper, chili, paprika og potet er knall!I morgen bærer det hjemover igjen, tida har gått fort samtidig som vi har fått med oss utrolig mye. Det tar nok litt tid å fordøye alle inntrykkene. Vi har blant annet fått en skikkelig rundtur i Lofoten med strålende guider. Vi skal prøve å skildre det senere. Nå er det tid for å sove litt. 

Nyksund - her kommer vi

Tida var kommet for en roadtrip til Nyksund. Nok en gang var vi heldige med været, full sommer, området tatt i betraktning i alle fall. Øynene våre hadde fortsatt ikke sett seg mett på det nordnorske landskapet og vi hadde fortsatt nok å snakke om. Forholdene lå med andre ord til rette for nok en hyggelig og innholdsrik dag.  
Nyksund var egentlig et forlatt sted, men i 80-åra kom det noen tyskere og falt pladask for stedet. De flytta inn, satte i stand husa og ga liv tilbake til stedet. I dag er det et sted der kunstnersjeler bor og turister som oss besøker. Vi forsto godt hvorfor. Man kan ikke besøke Nord-Norge uten å spise fisk. Vi spaserte derfor inn i en kafé/restaurant og bestilte tre fiskesupper og en fiskeburger. Det så først ut som at porsjonene med fiskesuppe var i minste laget, men det var synsbedrag. Suppa var både mettende og velsmakende. Fiskeburgeren inneholdt ingen vassen fiskekake, men ordentlig fisk. Full pott der og.Mette og glade var vi klare for en rusletur i Nyksund. Her kan du se gamle bygninger side om side med grafitti og moderne kunst. Det er tydeligvis et sted hvor de klarer å få i stand ting også, vi så plakater med reklame for både Nyksundfestivalen, Moddi og Joddski. Ellers var vi innom en trivelig smed, en gammel, stilig landhandel og et lite, men hyggelig galleri. Utsikten var absolutt verdt en biltur. Vi tok en skikkelig fotoshoot med hoppebilder foran havgapet. Synkronhopping er en utfordring.
Nå er vi tilbake i huset i Stokmarknes og Pia er i full gang med å bake honningbrød. Vi gleder oss til å smake bacalao for første gang. Etter det blir det en avslappende tur i stampen med irish coffee. Men først tar vi en runde med Geni.

Fra tre til fire!

Vi var tre som begynte på denne turen, men nå har vi blitt fire! Veslemøy ankom direkte fra Japan! Med blå himmel og fint vær ankom hun fra luften, til Stokmarknes Lufthavn Skagen.

Vi spaserte rundt i sentrum, kikket litt i butikker og gikk på kafeen Den glade kokk! 

Senere på kvelden dro vi på omvisningskjøretur rundt Hadseløya (som er en maratonstrekning lang rundt (42 km)) med Laila som guide. Balanse-, og klatreegenskapene ble utfordret da vi besøkte Stormhytta, som er en hytte i tre og stein som ligger helt ut mot havgapet. I storm og med uvær skal det være flott å sitte i hytta og se på,  men vi synes utsikten også var flott og vakker i pent og rolig vær.

 

Vi besøkte også en flott strand, der Veslemøy og Gina valgte å fukte føtter og legger, mens Pia, Tuva og Laila fikk vondt i magen fordi de lo så mye. Strendene i Nord-Norge er hvite og rene, og vannet er grønt og rent, uten masse tang. Akkurat slik vi liker det! Temperaturen i vannet kunne gjerne ha vært litt høyere, men med så fine strender, så kan vi ikke klage.

Trollfjorden rocks!

Etter mange uker med regn og grå dager kom sola til Stokmarknes. Vi fant frem solbrillene, pakka sekkene og dro ut på bøljan blå. Innerst i Trollfjorden ligger det et enkelt hus. Der skulle vi overnatte. Men før vi tok kvelden snørte vi på fjellskoa og gikk opp til demningen. Det var vått og gjørmete, fluene surra, myggen beit og det resulterte i mye nordnorsk banning. Men da vi kom til toppen var det et paradis i miniatyr som åpenbarte seg. Sola skinte gjennom tynn tåke og bak en demning lå et lite vann omkransa av fjell og i enden lå en liten isbre. Magisk!

Kraftstasjonen i Trollfjorden er en kraftstasjon utenom det vanlige. Etter fjellturen kom vi til dekket bord rett ved en blå og rød turbin. På veggen hang kunstverk laget spesielt for stasjonen (av Myriam Borst) og spesialkomponert musikk klang i rommet. Vi nøt et bedre grillmåltid, praten gikk og vi fikk høre mange lokale historier. Så kom Hurtigruta og vi sprang ut for å vinke og hoie til turistene. 

"Berørt" av Myriam Borst

Jeg vet ikke om det er sjølufta, fjellturen eller grillmaten som gjorde det, men dagen etter sov vi til langt på dag. Planen var egentlig å dra ut på fisketur for å fange en monstertorsk. Det gikk ikke, vinden stoppa oss. Da ble Gina veldig lei seg (not). Vi satte kursen mot Stokmarknes og med oss hadde vi nytappa Trollfjordvatn, t-skjorter, postkort og musikk.

Nå nærmer seg midnatt og vi er tilbake på Nesset. Til puslespill, bloggskriving, kakao med masse sjokolade i, skravling og nå synging av togsang med Kari Bremnes. 

Stokmarknes og Sortland

Vi fikk en varm velkomst da vi ankom Stokmarknes. Vi ble henta på kaia og vel framme venta en solid kveldsmat og gode senger. Det var lett å føle seg hjemme, gjestfrihet, åpenhet, humor og latter fyller huset her. 

Den første dagen fikk vi testa ut pizza, bowling, airhockey og bar på Sortland. Stor stas! Tilbake i Stokmarknes venta stampen, ferdig oppvarma bak huset. Vannet målte 37 grader så det var litt vanskelig å senke seg nedi, men når vi først fikk satt oss ned var det avslappende langt inn i ryggmargen. Forhåpentligvis blir det en ny ”sparunde” til uka når Veslemøy entrer banen. 

En ny felles hobby har vi også fått oss – puslespillpusling! Et upusla puslespill av Tower bridge på 1000 brikker fant veien til kjøkkenbordet og vi satte i gang. Underholdende, avslappende og lett å kombinere med skravling. 

I Bodø og i båt

31. juli 2010 23:53

Tenk at vi er framme i Stokmarknes om bare en time. Vi sitter på MS Lofoten og har akkurat passert denne båtturens høydepunkt – Trollfjorden. MS Lofoten er ikke av de største hurtigrutene, men vi fikk allikevel inntrykk av hvor smal denne lille fjordarmen er. Som annonsert tidligere på dagen ble det delt ut gratis trollfjordsuppe og trollfjordknert for de som hadde betalt for det. Som de lettlurte turistene vi er, kjøpte vi hver vår knert (te med bacardi!) i nydelige små turistkrus som vi kunne ta med oss hjem. Suppa var varmende og god. Knerten var varmende. En stund, før den forsvant over båtripa.
Nå er vi tilbake på campus, vi har kapra et hjørne av skipet og spredd ut det vi har av bagasje. Med fin utsikt, strikketøy, rundstykker, masse vann, godis og ikke minst fotoapparater har det ikke vært vanskelig å få ni timer til å gå. Det er lenge siden vi har sett hverandre så skravla har så å si gått i ett. Bøker, mp3-spillere og DS`en har fått ligge i sekken.

I tillegg til hverandre har vi hatt mye flott natur å betrakte. Fjell, fjorder og vakre skyformasjoner var noe av det vi forsøkte å fange inn med kameralinsene våre. Vi gikk i land i Stamsund og rakk så vidt å ta bilde av båten før vi måtte om bord igjen. I Svolvær hadde vi bedre tid. Det viste seg at det var Harley-Davidson-festival og sentrum krydde av folk og sykler. Vi så oss rundt i byen, beskua Svolværgeita og kjøpte is som vi nøt mens vi satt ved kaia og stirra utover folkelivet. Det må også nevnes at Gina og Tuva har sett Henningsvær, Pia så Hammerfest.
Været har vært greit, litt vind, litt regn og sola titta mer og mer frem i løpet av turen. Før vi gikk ombord i Hurtigruta var vi i Bodø i seks timer. Vi kikka oss litt rundt i byen, så en nydelig middelalderinspirert brudekjole, så restauranten der Pia har jobba før, vandra på moloen, så på utsikten og hullete steinkunst og spiste en nydelig lunsjbuffet på Kaffelars.

Nå gleder vi oss til å komme fram til destinasjonsstedet, dusje og sove i en ordentlig seng.

Klar til avgang. Ta plass!

Da er første etappe tilbakelagt, og vi er godt på vei på andre etappe. I skrivende stund har vi passert Rognan, og vi nærmer oss Fauske.
Turen startet i Oslo, der vi møttes på sentralbanestasjonen i god tid før toget skulle gå. Plassene var fine, og turen gikk veldig overraskende fort. Pia mente at toget gikk i 300 km/t, og at Nordlandsbanen går i 250 km/t. Gina mente at det gikk i ca. 95 km/t, og at Nordlandsbanen går i 85 km/t. Når vi får tilgang på Internett skal vi finne det ut.
Vi ankom Trondheim passe slitne og klare for en god natt søvn i harde seter med dårlig beinplass. Gleden var derfor stor da vi ble møtt av brede hvilestoler som man kan legge langt bakover og som til og med har en liten fotskammel som spretter opp når man lener seg bakover. Gleden ble enda større da innredningen ga oss en skikkelig Poirot-følelse, med et snev av den luksus som Poirot opplevde. Det var tjukke gardiner foran vinduene (som stengte ute alt lys, som kjent er det lyst mye lenger når man kommer nordover), og det var gardiner ut mot midtgangen. Luksus!

Fra damplokomotiv til motorvogn

Når Poirot reiser med toget, så reiser han alltid med damplokomotiv. Lokførerne er helt svarte i ansiktet av alt kullet som de hiver inn i fyrkjelen. Dampen står til værs ut fra pipa, og man hører den velkjente tunge lyden idet hjulene begynner å bevege på seg. For Poirot var dette helt selvsagt, for oss derimot, så er det ikke så selvsagt.

Det har skjedd mye også når det kommer til lokomotiver. Damplokomotiv er ikke lenger det de var, mens de tidligere var symbolet for industri og økonomisk vekst, er de nå kun på museer. Krøderbanen er blant sju museumsbaner i Norge som kjører damplokomotiv om sommeren for turister og lokomotivinteresserte. Det nyeste på jernbanefronten er motorvogn. Skjønt nytt og nytt, NSB fikk sin første motorvogn i 1931. Det høres med en gang ut som en bil, men det kan også være en jernbanevogn med motor. Lokomotiver brukes kun til å trekke vogner, mens motorvognene også kan ha passasjerer. Flytoget og togene på Vestfoldbanen er eksempler på motorvogner. T-banetogene i Oslo vil nok også regnes som motorvogner.

I dag kjører NSB elektriske lokomotiver og diesellokomotiver i tillegg til motorvogner. Vi er så heldige at vi skal være passasjerer på både motorvogn og dieseltog! Dovrebanen kjøres med motorvogner, mens når vi drar fra Trondheim, så er det et diesellokomotiv som trekker vognene. En periode fikk Nordlandsbanen dieseldrevne motorvogner som kunne øke farten, men blant annet fordi komfortnivået ble lavere, så kom de gamle diesellokomotivene som trakk vogner tilbake etter noen år. Komfort er helt i Poirots ånd, og vi er selvsagt strålende fornøyde med den beslutningen.

Vi kan spørre oss: Hva ville Poirot ha valgt? Jeg tror Poirot hadde valgt en moderne motorvogn, til tross for at han ofte er litt skeptisk til moderne elektronikk. Vår belgiske venn setter komfort i høysete, og et behagelig, stillegående høyhastighetstog à la Flytoget tror jeg hadde vært perfekt. Det han dog ville savnet er en ordentlig spisevogn med høflig personale og hvite duker.

For ordens skyld. Lokomotiv er selve drivenheten som sørger for trekkraften i et tog, eller som Store Norske Leksikon skriver: "Lokomotiv er rullende kraftaggregat for fremføring av vogntog på skinner." (http://snl.no/lokomotiv)

Bildet fra Krøderbanen er lånt fra http://www.undernorefjell.com/

Bildet av diesletoget er lånt fra http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d3/NSB_Di._3_655.JPG

Stokmarknes

Ettersom det stortsett har til nå vært en og samme person som har skrevet de siste par blogginnleggene så ser jeg mitt snitt til å gjøre noe med dette.
Jeg har den rollen i denne turen som en slags guide, altså ''nordlænningen sjøl'' blandt de reisende, selvom jeg har vært bosatt i Oslo i 3 år nå.
Jeg har nok opplevd de fleste attraksjonene som den del av Nord-norge har å by på, men gleder meg likefult så mye som mine venninner fra de sørlige deler av landet.
Tross alt, det blir en annen vinkling og et annet syn på det hele når man ser det som en tilreisende og ikke som bosatt.
Riktignok skal vi reise den aller lengste ruta med tog som er overhode mulig i Norge og deretter videre fra Bodø med hurtigruta håper vi å få sett hva Nord-norge har å by på av vakker kyst natur og værfenomener (nesten midnattsol når vi er der oppe)
Jeg tenkte med dette innlegget og muligens mine fremtidlige innlegg å skrive om de tingene vi skal oppleve mens vi tilbringer vår tid i Nord-norge.
Dermed tar jeg på meg det oppdrag å fortelle litt om byen vi skal bo i mens vi er på tur, byen jeg tross alt er vokst opp i.
For Stokmarknes er en by, selvom den verken inneholder rundkjøring, lyskryss eller de helt store kjøpesenterene.



Hurtigruta på vei under Hadselbrua inn til Stokmarknes.


Hiver med en link til web kameraet som står på Stokmarknes sykehus:
http://fondevik.no/stsh/
Her ser man stortsett hele sentrum av Stokmarknes og Børøybrua.
(tenkte egentlig å få det til å opp å gå på siden her, får se hva jeg får til etterhvert)

Og så litt tørre fakta:
Stokmarknes en en by som fikk bystatus i år 2000.
Dette egentlig mest fordi de var redd for at den mer eller mindre konkurrerende ''blå by'', Sortland, som ikke ligger så langt unna skulle stikke av med den kjære flyplassen deres.
Stokmarknes har 3 148 innbyggere per 1. januar 2009, og ligger på Hadseløya og inkluderer dessuten den lille naboøya Børøya.
Ettersom byen er hurtigrutas hjemsted og fordi hurtigrutemuseet så å si ligger oppå hurtigrutekaia, fant de det helt naturlig i 1999 å likesågreit dra hele MS ''Finnmarken'' opp på land.
Jeg har enda ikke helt vendt meg til resultatet for å si det sånn...
Richard With er dermed sterkt forbundet med stedet og har sin egen gate og hurtigrute oppkalt etter seg (''hurtigrutenes far'' med andre ord)
Andre kjente personer er faktisk et par av medlemmene i Madrugada, selv om det er deprimerende få som vet det...

Og er det mer å si om byen da...?
Ikke som jeg kommer på, meen mulig jeg tilføyer ting jeg har glemt siden.

Selv om jeg riktignok holder en litt sarkastisk skrivestil, er det faktisk ingenting som er vakrere enn midnattsol på en kveldstur på fjellet eller å se nordlyset flomme over en heftig stjerneklar senhøst, på Stokmarknes.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6202393
http://www.tourist-magazine.no/web/midtnord_norge/nordlys.html
http://bransje.visitnordland.no/article.php?id=121
http://no.wikipedia.org/wiki/Stokmarknes

(ja, se, til og med den mest ærverdige nordlænning bruker Wikipedia)

Postschiffe

Som tidligere nevnt, så reiser Poirot gjerne med båt, elvecruise på Nilen har han vært på flere ganger. Poirot er ikke så glad i kulde, og hans kunnskaper om Norge var nok i tillegg små. I tillegg var ikke dette en turistattraksjon på den tiden Poirot levde. Hadde han derimot levd i dag, er jeg sikker på at han hadde valgt verdens vakreste sjøreise, Hurtigruten. 

Når vi kommer til Nordlandsbanens endestasjon, Bodø, så velger vi å fortsette reisen med båt. I likhet med Poirot, så liker vi ikke å sitte trangt på en buss som svinger seg ut og inn av fjordarmer, når det er andre og mer behagelige måter å reise på. Vi skal oppleve en del av verdens vakreste sjøreise i god nostalgisk stil, på et av Hurtigrutens eldste skip, MS Lofoten. Hurtigruten ble startet opp i 1893 av Richard With. Kaptein With foretrakk selvsagt dampskip, noe vi også gjerne skulle reist med, men av praktiske årsaker bruker Hurtigruten i dag kun motorskip, så da blir det det.

"Klokken 08.30 søndag 2. juli 1893 la DS Vesteraalen for første gang ut fra kai ved Brattøra i Trondheim med kurs for Hammerfest. 67 timer senere, 5. juli klokken 03.30, la kaptein Richard With skipet til kai 30 minutter før annonsert rutetid. Hurtigruten var opprettet." (http://www.hurtigruten.no/Utils/Om-Hurtigruten/Om-Hurtigruten/Hurtigrutens-historie/)

Hurtigruten knyttet sammen mindre steder og fiskevær langs kysten på en helt ny måte. Mens posten tidligere brukte flere måneder på å komme til Tromsø, brukte den nå noen dager. Dette gav navnet Postskip, og på tysk kalles Hurtigruten fortsatt Postschiffe. Selv om passasjertallet raskt økte og det ble en turistattraksjon, så tok man ikke hensyn til dette før på 1980-tallet. Først da ble skipene bygd med passasjerkomfort i fokus. Hadde passasjerkomfort kommet før, så skal vi ikke ser bort ifra at Poirot hadde begitt seg ut på verdens vakreste sjøreise, konversert med vakre, norske kvinner, spist et bedre måltid ved et bord med hvite duker, spasert på dekk mens han hadde nytt utsikten, samt oppklart et mord eller to. 

Bildet av MS Lofoten er lånt fra http://www.flickr.com/photos/79457539@N00/3657312123/

Bildet av MS Midnattsol er lånt fra http://www.flickr.com/photos/maltesenwordpresscom/789681847/

Å reise for reisens skyld

Noen ganger er det lett å bli nostalgisk. Dette gjelder spesielt når vi ser episoder med Hercule Poirot, Agatha Christies briljante, belgiske privatdetektiv, alltid like høflig og pent kledd, og han vet å oppføre seg galant og ordentlig rundt kvinner. Poirot liker å ta bussen eller å bile når Kaptein Hastings sitter bak rattet. Han foretrekker tog og båt, Orientekspressen på tvers av Europa og cruise på Nilen. Poirot reiser alltid på første klasse, han kler seg opp og beveger seg deretter med små skritt gjennom sovevognen over til spisevognen, der han nyter et bedre måltid ved bord med hvite duker, stoffservietter og pent bestikk. Han samtaler gjerne med vakre kvinner med klassiske frisyrer og lekre kjoler. Når Poirot er på båtcruise spaserer han gjerne rundt på dekk og puster inn den friske luften mens han nyter synes av landskapet han seiler forbi. For Poirot er ikke tog og båt kun transportmidler, man opplever noe mens man reiser (for Poirots del innebærer som regel også et mord eller to). Man nyter naturen og landskapet man reiser forbi, og man har tid til gode konversasjoner med reiseselskapet. Reisen i seg selv er også et mål med turen, ikke kun ankomststedet.



I Poirots ånd ønsker vi også reise med tog og båt. Det å kunne se naturen og landskapet forandre seg mens vi reiser nordover er en opplevelse i seg selv.  

Reisen begynner en ettermiddag i Oslo, og vi drar med Dovrebanen forbi Mjøsa, gjennom Gudbrandsdalen og over Dovrefjell før vi ender opp i Trønderhovedstaden. Videre benytter vi oss av Nordlandsbanen videre mot Bodø. Lonley Planet har kåret Nordlandsbanen til et av Europas beste nattog! Hva passer da bedre enn at vi skal ta nattoget! Nordlandsbanen er 728 km lang, og vi bruker ca. 9 og en halv time på turen. Kanskje like greit at den er såpass lang, så får vi sovet litt. :) Når Poirot reiser er kun det beste godt nok. Når vi reiser, så spiller også prisen en viktig rolle. Det blir derfor ikke første klasse, eller Komfort (som det heter nå), men 2. klasse, som nå har det kjedelige navnet Økonomi. Vi satser på at det er bra nok for oss. Våre små grå skal jo også slippe å arbeide så hardt på denne turen, i motsetning til det Poirots små grå må. Det blir vel heller ingen hvite duker og vakkert bestikk i spisevognen, men turen blir nok fin likevel. Jeg ser for meg toget suse over viddene oppover langs Nordland, stoppe ved noen flotte stasjonsbygninger før vi suser videre avgårde. Været er selvfølgelig nydelig, og sola dukker bare såvidt ned under horisonten før den kommer opp igjen og stråler over landskapet. 

Bildet av damplokomotivet er tatt av Finn E. Våga og lånt fra: http://www.aftenbladet.no/nytte/reise/1142878/Dampende_nostalgi_i_England.html

Bildet av Nordlandsbanen er tatt av Rune Fossum for NSB, og er lånt fra: http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=580784

Velkommen!

Vi er en noen gode venninner som skal på tur til Nord-Norge i sommer, og i den forbindelse ønsker vi å ha en blogg der vi kan dele opplevelser, minner og bilder. Bloggen vil fungere som en slags reisedagbok for oss, de dagene vi er på reise. Fram til vi drar, så er den bli planleggingsblogg.

Vi håper dette bildet fra Reine illustrerer noe av det vi kommer til å se i løpet av turen. Et erkeromantisk bilde av Lofoten, ja, men noen drømmer må vi få lov til å ha. :) 

Bildet er lånt fra: Snemann http://www.panoramio.com/photo/25103386