Etter mange uker med regn og grå dager kom sola til Stokmarknes. Vi fant frem solbrillene, pakka sekkene og dro ut på bøljan blå. Innerst i Trollfjorden ligger det et enkelt hus. Der skulle vi overnatte. Men før vi tok kvelden snørte vi på fjellskoa og gikk opp til demningen. Det var vått og gjørmete, fluene surra, myggen beit og det resulterte i mye nordnorsk banning. Men da vi kom til toppen var det et paradis i miniatyr som åpenbarte seg. Sola skinte gjennom tynn tåke og bak en demning lå et lite vann omkransa av fjell og i enden lå en liten isbre. Magisk!
Kraftstasjonen i Trollfjorden er en kraftstasjon utenom det vanlige. Etter fjellturen kom vi til dekket bord rett ved en blå og rød turbin. På veggen hang kunstverk laget spesielt for stasjonen (av Myriam Borst) og spesialkomponert musikk klang i rommet. Vi nøt et bedre grillmåltid, praten gikk og vi fikk høre mange lokale historier. Så kom Hurtigruta og vi sprang ut for å vinke og hoie til turistene.
"Berørt" av Myriam Borst
Jeg vet ikke om det er sjølufta, fjellturen eller grillmaten som gjorde det, men dagen etter sov vi til langt på dag. Planen var egentlig å dra ut på fisketur for å fange en monstertorsk. Det gikk ikke, vinden stoppa oss. Da ble Gina veldig lei seg (not). Vi satte kursen mot Stokmarknes og med oss hadde vi nytappa Trollfjordvatn, t-skjorter, postkort og musikk.
Nå nærmer seg midnatt og vi er tilbake på Nesset. Til puslespill, bloggskriving, kakao med masse sjokolade i, skravling og nå synging av togsang med Kari Bremnes. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar