Å reise for reisens skyld

Noen ganger er det lett å bli nostalgisk. Dette gjelder spesielt når vi ser episoder med Hercule Poirot, Agatha Christies briljante, belgiske privatdetektiv, alltid like høflig og pent kledd, og han vet å oppføre seg galant og ordentlig rundt kvinner. Poirot liker å ta bussen eller å bile når Kaptein Hastings sitter bak rattet. Han foretrekker tog og båt, Orientekspressen på tvers av Europa og cruise på Nilen. Poirot reiser alltid på første klasse, han kler seg opp og beveger seg deretter med små skritt gjennom sovevognen over til spisevognen, der han nyter et bedre måltid ved bord med hvite duker, stoffservietter og pent bestikk. Han samtaler gjerne med vakre kvinner med klassiske frisyrer og lekre kjoler. Når Poirot er på båtcruise spaserer han gjerne rundt på dekk og puster inn den friske luften mens han nyter synes av landskapet han seiler forbi. For Poirot er ikke tog og båt kun transportmidler, man opplever noe mens man reiser (for Poirots del innebærer som regel også et mord eller to). Man nyter naturen og landskapet man reiser forbi, og man har tid til gode konversasjoner med reiseselskapet. Reisen i seg selv er også et mål med turen, ikke kun ankomststedet.



I Poirots ånd ønsker vi også reise med tog og båt. Det å kunne se naturen og landskapet forandre seg mens vi reiser nordover er en opplevelse i seg selv.  

Reisen begynner en ettermiddag i Oslo, og vi drar med Dovrebanen forbi Mjøsa, gjennom Gudbrandsdalen og over Dovrefjell før vi ender opp i Trønderhovedstaden. Videre benytter vi oss av Nordlandsbanen videre mot Bodø. Lonley Planet har kåret Nordlandsbanen til et av Europas beste nattog! Hva passer da bedre enn at vi skal ta nattoget! Nordlandsbanen er 728 km lang, og vi bruker ca. 9 og en halv time på turen. Kanskje like greit at den er såpass lang, så får vi sovet litt. :) Når Poirot reiser er kun det beste godt nok. Når vi reiser, så spiller også prisen en viktig rolle. Det blir derfor ikke første klasse, eller Komfort (som det heter nå), men 2. klasse, som nå har det kjedelige navnet Økonomi. Vi satser på at det er bra nok for oss. Våre små grå skal jo også slippe å arbeide så hardt på denne turen, i motsetning til det Poirots små grå må. Det blir vel heller ingen hvite duker og vakkert bestikk i spisevognen, men turen blir nok fin likevel. Jeg ser for meg toget suse over viddene oppover langs Nordland, stoppe ved noen flotte stasjonsbygninger før vi suser videre avgårde. Været er selvfølgelig nydelig, og sola dukker bare såvidt ned under horisonten før den kommer opp igjen og stråler over landskapet. 

Bildet av damplokomotivet er tatt av Finn E. Våga og lånt fra: http://www.aftenbladet.no/nytte/reise/1142878/Dampende_nostalgi_i_England.html

Bildet av Nordlandsbanen er tatt av Rune Fossum for NSB, og er lånt fra: http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=580784