Bacalo + stamp + irish coffee = hyggelig aften

Bestemorsklokka har akkurat slått fire. Gina, Pia og Tuva har omsider kravla opp av stampen. Veslemøy lider fortsatt av jetlag og tok kvelden litt tidligere. Det herlige med stamp er at du kan sitte der leenge uten å bli svimmel eller dehydrert. Vi har kost oss med hjemmelaga irish coffee, bedre enn restaurant/bar-varianter jeg har smakt. En flytende bolle med spekemat og noko attåt ble det også. I tillegg hadde vi den luksus av å få levende musikk av beste kvalitet. Heljar stilte opp som trubadur med gitar og go`låter på lur. Det var bare Pia som hadde smakt bacalao før, vi andre var småskeptiske, men ville gjerne smake. Det var et smart trekk. Bacalo er en ny favoritt, det var nydelig, blandingen av fisk, tomater, pepper, chili, paprika og potet er knall!I morgen bærer det hjemover igjen, tida har gått fort samtidig som vi har fått med oss utrolig mye. Det tar nok litt tid å fordøye alle inntrykkene. Vi har blant annet fått en skikkelig rundtur i Lofoten med strålende guider. Vi skal prøve å skildre det senere. Nå er det tid for å sove litt. 

Nyksund - her kommer vi

Tida var kommet for en roadtrip til Nyksund. Nok en gang var vi heldige med været, full sommer, området tatt i betraktning i alle fall. Øynene våre hadde fortsatt ikke sett seg mett på det nordnorske landskapet og vi hadde fortsatt nok å snakke om. Forholdene lå med andre ord til rette for nok en hyggelig og innholdsrik dag.  
Nyksund var egentlig et forlatt sted, men i 80-åra kom det noen tyskere og falt pladask for stedet. De flytta inn, satte i stand husa og ga liv tilbake til stedet. I dag er det et sted der kunstnersjeler bor og turister som oss besøker. Vi forsto godt hvorfor. Man kan ikke besøke Nord-Norge uten å spise fisk. Vi spaserte derfor inn i en kafé/restaurant og bestilte tre fiskesupper og en fiskeburger. Det så først ut som at porsjonene med fiskesuppe var i minste laget, men det var synsbedrag. Suppa var både mettende og velsmakende. Fiskeburgeren inneholdt ingen vassen fiskekake, men ordentlig fisk. Full pott der og.Mette og glade var vi klare for en rusletur i Nyksund. Her kan du se gamle bygninger side om side med grafitti og moderne kunst. Det er tydeligvis et sted hvor de klarer å få i stand ting også, vi så plakater med reklame for både Nyksundfestivalen, Moddi og Joddski. Ellers var vi innom en trivelig smed, en gammel, stilig landhandel og et lite, men hyggelig galleri. Utsikten var absolutt verdt en biltur. Vi tok en skikkelig fotoshoot med hoppebilder foran havgapet. Synkronhopping er en utfordring.
Nå er vi tilbake i huset i Stokmarknes og Pia er i full gang med å bake honningbrød. Vi gleder oss til å smake bacalao for første gang. Etter det blir det en avslappende tur i stampen med irish coffee. Men først tar vi en runde med Geni.

Fra tre til fire!

Vi var tre som begynte på denne turen, men nå har vi blitt fire! Veslemøy ankom direkte fra Japan! Med blå himmel og fint vær ankom hun fra luften, til Stokmarknes Lufthavn Skagen.

Vi spaserte rundt i sentrum, kikket litt i butikker og gikk på kafeen Den glade kokk! 

Senere på kvelden dro vi på omvisningskjøretur rundt Hadseløya (som er en maratonstrekning lang rundt (42 km)) med Laila som guide. Balanse-, og klatreegenskapene ble utfordret da vi besøkte Stormhytta, som er en hytte i tre og stein som ligger helt ut mot havgapet. I storm og med uvær skal det være flott å sitte i hytta og se på,  men vi synes utsikten også var flott og vakker i pent og rolig vær.

 

Vi besøkte også en flott strand, der Veslemøy og Gina valgte å fukte føtter og legger, mens Pia, Tuva og Laila fikk vondt i magen fordi de lo så mye. Strendene i Nord-Norge er hvite og rene, og vannet er grønt og rent, uten masse tang. Akkurat slik vi liker det! Temperaturen i vannet kunne gjerne ha vært litt høyere, men med så fine strender, så kan vi ikke klage.

Trollfjorden rocks!

Etter mange uker med regn og grå dager kom sola til Stokmarknes. Vi fant frem solbrillene, pakka sekkene og dro ut på bøljan blå. Innerst i Trollfjorden ligger det et enkelt hus. Der skulle vi overnatte. Men før vi tok kvelden snørte vi på fjellskoa og gikk opp til demningen. Det var vått og gjørmete, fluene surra, myggen beit og det resulterte i mye nordnorsk banning. Men da vi kom til toppen var det et paradis i miniatyr som åpenbarte seg. Sola skinte gjennom tynn tåke og bak en demning lå et lite vann omkransa av fjell og i enden lå en liten isbre. Magisk!

Kraftstasjonen i Trollfjorden er en kraftstasjon utenom det vanlige. Etter fjellturen kom vi til dekket bord rett ved en blå og rød turbin. På veggen hang kunstverk laget spesielt for stasjonen (av Myriam Borst) og spesialkomponert musikk klang i rommet. Vi nøt et bedre grillmåltid, praten gikk og vi fikk høre mange lokale historier. Så kom Hurtigruta og vi sprang ut for å vinke og hoie til turistene. 

"Berørt" av Myriam Borst

Jeg vet ikke om det er sjølufta, fjellturen eller grillmaten som gjorde det, men dagen etter sov vi til langt på dag. Planen var egentlig å dra ut på fisketur for å fange en monstertorsk. Det gikk ikke, vinden stoppa oss. Da ble Gina veldig lei seg (not). Vi satte kursen mot Stokmarknes og med oss hadde vi nytappa Trollfjordvatn, t-skjorter, postkort og musikk.

Nå nærmer seg midnatt og vi er tilbake på Nesset. Til puslespill, bloggskriving, kakao med masse sjokolade i, skravling og nå synging av togsang med Kari Bremnes. 

Stokmarknes og Sortland

Vi fikk en varm velkomst da vi ankom Stokmarknes. Vi ble henta på kaia og vel framme venta en solid kveldsmat og gode senger. Det var lett å føle seg hjemme, gjestfrihet, åpenhet, humor og latter fyller huset her. 

Den første dagen fikk vi testa ut pizza, bowling, airhockey og bar på Sortland. Stor stas! Tilbake i Stokmarknes venta stampen, ferdig oppvarma bak huset. Vannet målte 37 grader så det var litt vanskelig å senke seg nedi, men når vi først fikk satt oss ned var det avslappende langt inn i ryggmargen. Forhåpentligvis blir det en ny ”sparunde” til uka når Veslemøy entrer banen. 

En ny felles hobby har vi også fått oss – puslespillpusling! Et upusla puslespill av Tower bridge på 1000 brikker fant veien til kjøkkenbordet og vi satte i gang. Underholdende, avslappende og lett å kombinere med skravling. 

I Bodø og i båt

31. juli 2010 23:53

Tenk at vi er framme i Stokmarknes om bare en time. Vi sitter på MS Lofoten og har akkurat passert denne båtturens høydepunkt – Trollfjorden. MS Lofoten er ikke av de største hurtigrutene, men vi fikk allikevel inntrykk av hvor smal denne lille fjordarmen er. Som annonsert tidligere på dagen ble det delt ut gratis trollfjordsuppe og trollfjordknert for de som hadde betalt for det. Som de lettlurte turistene vi er, kjøpte vi hver vår knert (te med bacardi!) i nydelige små turistkrus som vi kunne ta med oss hjem. Suppa var varmende og god. Knerten var varmende. En stund, før den forsvant over båtripa.
Nå er vi tilbake på campus, vi har kapra et hjørne av skipet og spredd ut det vi har av bagasje. Med fin utsikt, strikketøy, rundstykker, masse vann, godis og ikke minst fotoapparater har det ikke vært vanskelig å få ni timer til å gå. Det er lenge siden vi har sett hverandre så skravla har så å si gått i ett. Bøker, mp3-spillere og DS`en har fått ligge i sekken.

I tillegg til hverandre har vi hatt mye flott natur å betrakte. Fjell, fjorder og vakre skyformasjoner var noe av det vi forsøkte å fange inn med kameralinsene våre. Vi gikk i land i Stamsund og rakk så vidt å ta bilde av båten før vi måtte om bord igjen. I Svolvær hadde vi bedre tid. Det viste seg at det var Harley-Davidson-festival og sentrum krydde av folk og sykler. Vi så oss rundt i byen, beskua Svolværgeita og kjøpte is som vi nøt mens vi satt ved kaia og stirra utover folkelivet. Det må også nevnes at Gina og Tuva har sett Henningsvær, Pia så Hammerfest.
Været har vært greit, litt vind, litt regn og sola titta mer og mer frem i løpet av turen. Før vi gikk ombord i Hurtigruta var vi i Bodø i seks timer. Vi kikka oss litt rundt i byen, så en nydelig middelalderinspirert brudekjole, så restauranten der Pia har jobba før, vandra på moloen, så på utsikten og hullete steinkunst og spiste en nydelig lunsjbuffet på Kaffelars.

Nå gleder vi oss til å komme fram til destinasjonsstedet, dusje og sove i en ordentlig seng.

Klar til avgang. Ta plass!

Da er første etappe tilbakelagt, og vi er godt på vei på andre etappe. I skrivende stund har vi passert Rognan, og vi nærmer oss Fauske.
Turen startet i Oslo, der vi møttes på sentralbanestasjonen i god tid før toget skulle gå. Plassene var fine, og turen gikk veldig overraskende fort. Pia mente at toget gikk i 300 km/t, og at Nordlandsbanen går i 250 km/t. Gina mente at det gikk i ca. 95 km/t, og at Nordlandsbanen går i 85 km/t. Når vi får tilgang på Internett skal vi finne det ut.
Vi ankom Trondheim passe slitne og klare for en god natt søvn i harde seter med dårlig beinplass. Gleden var derfor stor da vi ble møtt av brede hvilestoler som man kan legge langt bakover og som til og med har en liten fotskammel som spretter opp når man lener seg bakover. Gleden ble enda større da innredningen ga oss en skikkelig Poirot-følelse, med et snev av den luksus som Poirot opplevde. Det var tjukke gardiner foran vinduene (som stengte ute alt lys, som kjent er det lyst mye lenger når man kommer nordover), og det var gardiner ut mot midtgangen. Luksus!